1 Korintierne 1

¹Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

²-- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

³Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

⁴Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,

⁵at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,

⁶likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,

⁷så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

⁸han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

⁹Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

¹⁰Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

¹¹For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.

¹²Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.

¹³Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

¹⁴Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,

¹⁵for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.

¹⁶Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.

¹⁷For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.

¹⁸For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

¹⁹for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

²⁰Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

²¹For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

²²eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

²³men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

²⁴men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

²⁵For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

²⁶For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

²⁷men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

²⁸og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

²⁹forat intet kjød skal rose sig for Gud.

³⁰Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

³¹forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!