1 Peters 2

¹Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

²og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

³så sant I har smakt at Herren er god!

⁴Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

⁵og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

⁷Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

⁸disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

⁹Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

¹⁰I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

¹¹I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

¹²så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

¹³Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

¹⁴eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

¹⁵For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

¹⁶som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

¹⁷Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

¹⁸I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

¹⁹For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

²⁰For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

²¹For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

²²han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

²³han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

²⁴han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

²⁵For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.