Salomos Ordsprog 31

¹Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

²Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

³Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

⁴Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

⁵forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

⁶Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

⁷La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

⁸Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

⁹Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

¹⁰En god hustru -- hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

¹¹Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

¹²Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

¹³Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

¹⁴Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

¹⁵Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

¹⁶Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

¹⁷Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

¹⁸Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

¹⁹Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

²⁰Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

²¹Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

²²Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

²³Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

²⁴Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

²⁵Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

²⁶Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

²⁷Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

²⁸Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

²⁹Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

³⁰Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

³¹Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.