Salomos Ordsprog 6

¹Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag,

²har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord,

³så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham,

⁴unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund,

⁵frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

⁶Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

⁷Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,

⁸sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.

⁹Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?

¹⁰Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!

¹¹Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

¹²En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

¹³som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,

¹⁴som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.

¹⁵Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.

¹⁶Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

¹⁷Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,

¹⁸et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,

¹⁹den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

²⁰Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

²¹Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!

²²Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.

²³For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,

²⁴så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge.

²⁵Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast!

²⁶For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel.

²⁷Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op?

²⁸Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd?

²⁹Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne.

³⁰Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult?

³¹Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi.

³²Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt.

³³Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut.

³⁴For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag;

³⁵han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.