Salmenes 57

¹Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over. (57:2) Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.

²(57:3) Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.

³(57:4) Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.

⁴(57:5) Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.

⁵(57:6) Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

⁶(57:7) De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.

⁷(57:8) Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.

⁸(57:9) Våkn op, min ære, [de. sjel] våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

⁹(57:10) Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.

¹⁰(57:11) For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.

¹¹(57:12) Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!