Salmenes 88

¹Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig. (88:2) Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

²(88:3) La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

³(88:4) For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

⁴(88:5) Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

⁵(88:6) frigitt [de. ikke lenger stående i din tjeneste.] som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.

⁶(88:7) Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

⁷(88:8) Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

⁸(88:9) Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

⁹(88:10) Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

¹⁰(88:11) Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

¹¹(88:12) Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

¹²(88:13) Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

¹³(88:14) Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

¹⁴(88:15) Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

¹⁵(88:16) Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

¹⁶(88:17) Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

¹⁷(88:18) De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

¹⁸(88:19) Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.